- En friere musikkjournalistikk

For noen uker siden kom nyheten om et splitter nytt musikkmagasin, som vil ta avstand fra dagens musikkjournalistikk – og gjøre plass til lengre saker, og vil fremstå som et motstykke til dagspressens musikkjournalistikk. 9.august kan du få tak i magasinet på Narvesen over hele landet. Vi tok en prat med redaktør Eirik Kydland om det kommende magasinet, og hva det tar sikte på å være.
Hva skal Eno være, og finnes det ikke tilsvarende fra før?
– ENO er Norges nye musikkmagasin, det vil skille seg ut fra tidligere norske musikkblader. Blant annet har vi kuttet ut plateanmeldelsene. Selv om musikkritikk fortsatt er viktig, ønsker vi å frigjøre oss fra det formatet som regjerer i dagspressens musikkdekning, nemlig rader av korte og forbrukerveiledende plateanmeldelser. Vi ønsker også å utforske det kompliserte ved å skrive om musikk, ja kanskje finne nye måter å skrive om musikk på, i tillegg til å gi tid og plass til lange intervjuer og grundige analyser.
Hvem står bak Eno, stemmer det at det ikke finnes noe forlag i ryggen?
– Det stemmer, vi gir ut ENO på egenhånd – uten hjelp fra rike tanter eller forlag. Målet er selvsagt å stabilisere driften så snart som mulig, slik at vi kan drive relativt sunt. Vi som startet opp magasinet er Behnam Farazollahi (prosjektansvarlig), Rune Mortensen (design), Bjørnar Paulsen (økonomi) og meg selv som redaktør. For ikke å snakke om de tretti bidragsyterne fra hele landet som har gjort dette mulig. Første nummer er laget på ren dugnad og basspumpende entusiasme.
Hva er problemet med dagens musikkjournalistikk?
– Dagspressens musikkdekning er for fokusert på et produkt som stadig færre kjøper, dermed unnslipper masse viktig lyd radaren. Slik blir musikkjournalistikken stadig mindre relevant. Et betegnende eksempel på dette er jo hvor få hiphop-mikstaper det skrives om, mens rappernes mikstaper de siste årene har vært langt bedre og mer interessante enn de offisielle albumene som gis ut. Vi tror en friere musikkjournalistikk – som fokuserer på berøringspunkter heller enn format og lanseringsplaner – vil gagne både de som elsker å høre på musikk, skrive om musikk, lese om musikk og lage musikk. Jeg anmelder jo selv plater for Dagbladet, og finner det fortsatt givende og utfordrende, men formatet føles ikke tilfredsstillende nok, verken som skribent eller leser.
Hvor hyppige utgaver tar dere sikte på?
– Fire i året. Første kommer 9. august, andre rett før jul.
Hvem vil ha interesse av Eno?
– Alle som har hatt én eller flere sterke musikkopplevelser i sitt liv, avslutter Kydland.


Facebook
Twitter




Kommentarer (1)
Legg til kommentar