Staten kjøper spill til bibliotekene

Tidligere kulturminister Trond Giske presenterte i 2008 innholdet i Stortingsmelding nummer 14, på folkemunne kalt Dataspillmeldingen. I tillegg til et forslag om lanseringstilskudd til norske spill, åpnet regjeringen her også for en vurdering av utlåns- og innkjøpsordninger av norskproduserte spill til landets folkebiblioteker.
I anledning Nasjonal Spilldag 09, som ble arrangert av 50 biblioteker over hele landet for aller første gang i år, 14. november, bevilget den nye kulturministeren Anniken Huitfeldt en symbolsk sum på 260 000 kroner til innkjøp av norske spill. Tildelingen kan tilsynelatende betraktes som første fase i en eventuell fastlagt innkjøpsordning.
Seniorrådgiver Dag Asbjørnsen i Kultur- og kirke departementet sier til Farojournalen at man nå studerer innkjøpsordningene til andre kulturmedier, som litteratur, musikk og tidsskrifter, for å se hvordan en tilsvarende ordning for spill kan utformes.
- Dataspillmeldingen konkretiserer hvor viktig det er at norske dataspill gjøres tilgjengelig for barn og unge. Bibliotekene er en institusjon som kan fylle en slik formidlingsrolle. Foreløpig er det ikke endelig avklart om det bemidles penger til en innkjøpsordning, eller hvordan dette skal administreres rent praktisk. Dialogen mellom spillbransjen og regjeringen vil løpe utover våren, og resultatet avdekkes når statsbudsjettet for 2011 presenteres neste høst, sier Asbjørnsen.
I likhet med andre kulturtilbydere, må bibliotekene kjempe for å holde på nye generasjoner av brukere. Ikke minst nå som en stadig større del av informasjonsformidlingen i samfunnet foregår digitalt. Folkebibliotekene har opplevd stor suksess med utlån av videofilm og musikk, og fra mange hold kommer det nå signaler om at man også ønsker å inkorporere et felles brukertilbud for dataspill.
Samtidig starter Høgskolen i Oslo et eget utdanningstilbud for bibliotekarer, kalt Spill i bibliotek, i mars 2010. Studiet er et pilotprosjekt, utviklet i samarbeid med ABM-utvikling, Drammensbiblioteket og Norges Informasjonsteknologiske Høgskole.
Seniorrådgiver Siri-Tidemann Andersen i ABM-utvikling mener at en slik utdanning er helt essensielt for at bibliotekansatte skal kunne vurdere spill på lik linje med andre kulturmedier.
- Dataspillmeldingen åpnet for en større aksept av dataspill som kulturmedie, men det er fortsatt viktig å få på plass en forståelse av hvilke funksjoner spill kan fylle. Selv om vi foreløpig ikke har en enorm produksjon av norske dataspill, må man også stille visse kvalitetskriterier til disse, sier Andersen.
- Ikke minst er en sosial kulturaktivitet som dataspill helt i tråd med formålsparagrafen til folkebibliotekene. Fra å være en kulturforvalter som opprinnelig holdt boksamlingene bak lås og slå, har biblioteket med tiden åpnet reolene for publikum. Bibliotekene har også en helt unik funksjon, som en av ytterst få offentlige møteplasser som er helt gratis å oppsøke. Deres rolle som sakrale leseplasser har endret seg, og dataspill kan bidra til å styrke interaksjonen med brukerne ytterligere, utdyper Siri-Tidemann Andersen.
Hun tror også det kan oppstå synergieffekter i møtet mellom spillprodusenter og bibliotekkultur.
- Framover vil vi nok få se stadig oftere at norske underholdningsprodukter lanseres parallelt på flere ulike medier, som med Knerten i høst. Jeg tror bransjene har mye å lære av hverandre. Bibliotekene er flotte utstillingsvinduer for norske spill, og produsentene kan tilegne seg mye kunnskap om historiefortelling. På samme måte har bibliotekene godt av nye impulser som kan gjøre dem til enda mer aktuelle samfunnsarenaer, hevder Andersen.


Facebook
Twitter



Legg til kommentar