Reaksjoner på Warner Musics promostopp

Tidligere i dag skrev vi om Warner Music som skal slutte å sende ut promo-CD-er til anmeldere i norske aviser. Warner Musics promosjef Tonje Kaada tegnet og forklarte om de nye digitale løsningene.

Nå har vi snudd bordet, og spurt de som blir påvirket av Warner Musics avgjørelse om deres syn på saken. Vi tar gjerne imot innlegg i kommentarfeltet under fra folk som har synspunkter på dette siste digitale grepet fra Warner Music.

Thomas Talseth, Verdens Gang
– For å skru problemstillingen noen år tilbake: Dette blir litt som å sende kassettkopi til anmelder når det er en vinylplate som skal anmeldes, selv om vinylen er tilgjengelig og det er vinyl man ønsker å selge. Jeg skjønner at det er tid- og kostnadssparende for selskapet, men personlig er jeg veldig langt unna å føle det samme for en bunke filer som jeg gjør for et håndfast stykke kunst med artwork, optimal lyd og anvendelighet.

Frank Johnsen, Bergensavisen
– Personlig mener jeg dette er et tilbakeskritt. Vi mister følelsen av å anmelde en plate: Hvor er coveret, som er en viktig del av helheten? Og det hele blir veldig teknofisert. Jeg ser poenget med at det er lettere å få platene ut samtidig til anmelderne. har så vidt testet systemet. Det ser ut til å funke etter intensjonen, men det er ikke slik jeg liker å lytte til musikk. Et annet poeng er at anmeldere i mindre aviser, som BA, ikke får betalt for jobben. Vi gjør det ved siden av alle andre gjøremål i avisen, og hver uke brukes mange timer på fritiden også til å lytte til ny musikk. Vår “gevinst” er å få platen, utvide platesamlingen, etc. Dette er nå historie med Warner sine plater. Som igjen kan medføre at noen av labelens album ikke når opp i det store, ukentlige kappløpet om hvilke plater vi har tid og plass til å anmelde. Kort sagt, jeg liker ikke ut viklingen.

Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen
– Jeg er i utgangspunktet positiv til å droppe fysiske promo-cd-er. Men løsningene som de fleste plateselskapene har valgt – EMI, Warner, Playground, Sony er vel de som har forskjellige digitale systemer for promoutsendelse – er fortsatt ikke helt brukervennlige. Typisk nok er det igjen aktører utenfor platebransjen – Spotify, iTunes – som leverer de beste løsningene for lytting til digital musikk. Disse bruker jeg hele tiden for å finne plater å skrive om, fordi det er enkle og gode systemer. Plateselskapenes egne digipromosystemer bruker jeg bare hvis jeg må.

Cecilie Asker, Aftenposten
– I et kostnadsbesparende og miljøvennlig perspektiv ser jeg absolutt nytten av å gå over til digital promotering. Jeg var for øvrig på et seminar på SXSW om en grønnere miljøbransje hvor blant annet executive vice president Mike Jbara i Warner Music Group satt. Han redegjorde for Warners miljøprofil, som blant annet fokuserte på digital promotering og resirkulerbar innpakning. Når det gjelder albumformatet, er jeg personlig størst fan av vinylplater, fordi jeg mener at plater er noe som ikke bare skal høres, men også sees, føles, og til og med noen ganger luktes. Coverart, booklets, innersleeves og så videre, mener jeg er viktige deler av mange artisters kunstneriske uttrykk og dette kan på ingen måte gjengis fullgodt i en pdf-fil. Dermed mister anmelderen muligheten til å vurdere helheten. Artister som satser først og fremst på kommersielle hitlåter, og som stort sett begrenser seg til et retusjert bilde på coveret, funker like bra digitalt som fysisk. Når det gjelder artister som har latt sitt kunstneriske uttrykk gjennomsyre hele produktet, bør man også få oppleve hele produktet.

Sven Ove Bakke, Dagbladet
– Jeg er positiv til dette, så lenge systemet fungerer, og det er enkelt og brukervennlig. Når folk sier det er så viktig med coveret på en plate, så lurer jeg på hvilke aviser som skriver om de plastboksene som platene pakkes i. Det er musikken vi skal skrive om, og om vi får den på en enkel og oversiktlig måte digitalt, er det bare bra.

Egon Holstad, Nordlys
– Dette synes jeg er noe forbanna tull. I en tid der salget av CD-er er dalende, burde det iallfall være nok tilgang på promoeksemplarer. Plateselskapene er selv opptatt av å fortelle om deres egne unike varetilbud, da de har et produkt som ikke lar seg laste ned. Cover, linernotes, tekster og annen info følger med ei skive, og mye av dette vil være mangelvare ved det nye systemet. I tillegg pusher de jobben over på anmelderne. Nå skal altså musikkjournalisten bygge varen selv, for så å anmelde et produkt som ikke er det samme som det som blir å finne i fysisk salg. Og vær så snill: Ikke kom drassende med miljøargumentene her. Platebransjen har gjort mye galt, men digre miljøsyndere har de aldri vært.
Skal jeg anmelde ei skive, vil jeg ha nettopp ei skive og ikke drive med noe nedlastingspiss som garantert tar mer tid og energi enn å behandle ei fysisk skive. Skal jeg anmelde ei bok vil jeg ha ei bok og ikke et PDF-dokument jeg må printe ut eller lese på senga i ei e-bok. Skal jeg testkjøre en bil vil jeg kjøre selve bilen, og ikke teste den ut via PlayStation. Skal jeg anmelde en restaurant vil jeg ikke ha luktprøver tilsendt i posten. Dette er Warner som sliter økonomisk og som håper å spare inn penger på porto og promoarbeid ved å lasse ansvaret over på anmelderne, og dermed pakke dritten inn i silke som de navngir som “fremskritt”. Dette er superidiotisk, men kommer selvsagt til å generere null selvkritikk eller forståelse fra arkitektene bak det.